Jeg har en Historie å Fortelle...

basert på sannhet og virkelighet...

... og den handler om mitt første møte med det som mange kaller en "spåkone".

For å være helt presis, så var dette i februar i 2002. Jeg hadde lunch-pause og satt med avisen.

På denne tiden anså jeg meg selv for å være et helt ordinært menneske... et vanlig menneske.

Jeg visste at det fantes de som kunne helbrede og sånn, og i min ungdom hadde jeg som et slags motto, og det gikk slik, "Jeg vet ikke hva det er, men jeg vet at det er mer mellom Himmel og Jord enn bare Og...!"

Men nå satt jeg altså med denne avisen og plutselig falt blikket mitt på en annonse hvor det sto at det skulle være en mini-messe, og jeg forsto at det var en slags mini alternativ messe. Jeg hadde hørt om alternative messer, men jeg hadde aldri vært på en. Men nå var det som om jeg ble trukket mot denne annonsen.

Det skulle være ei der som leste i kort, og jeg bare visste at henne skulle jeg til.

Så da lørdag kom, tok jeg med meg min datter og dro av gårde. Jeg gikk litt rundt, men jeg kunne ikke se noen som så ut til å lese i kort. Jeg visste jo ikke en gang hvordan dette ville se ut. Satt hun ved et bord! Satt hun kanskje inne i et telt! Hva hadde hun på seg! Hvordan så hun ut!

Men plutselig sto jeg foran en dør... ikke fordi jeg trodde hun var bak den døren, men rett og slett fordi skiltet på døren fanget min oppmerksomhet. For der sto det et navn, og det var Wenche-Sofie. Så det jeg faktisk sto å så på var mitt og min datters navn satt sammen med bindestrek til et navn.

Jeg ble bare stående å se på dette skiltet, og plutselig kommer det en dame bort til meg og sier til meg, "ja, henne bør du gå til", og så gikk hun.
Og jeg ble bare stående, for det var som om hjernen min var koblet ut.

Fortsatt forsto jeg ikke at denne "spåkona" som jeg kikka etter var bak denne døren. Og plutselig kommer det en ny dame bort til meg og sier, "henne bør du gå til, hun er flink".

Og da er det som om jeg våkner og plutselig forstår jeg at "spåkona" er inne på dette rommet. Og jeg ser også at det henger en liste på døra hvor man kan skrive seg på, men jeg ser at lørdag er fullbooket så jeg må skrive meg på dagen etter... på søndag.

Så neste dag... søndag, drar vi på nytt av gårde, og jeg som nå er litt mer opplyst tar med fargeblyanter og tegnepapir til min datter som elsker å tegne, og finner en høvelig plass hvor hun kan sitte og tegne mens jeg er inne hos "spåkona".

Det første jeg legger merke til er at hun ikke bruker vanlige kort som man spiller med, men en annen type kort med mange flotte tegninger og mye farger.

Og jeg ble så fasinert over alt hva hun var i stand til å se i disse kortene, at jeg etter hvert kjøpte meg slike kort og også en bok som visstnok skulle forklare meg hvordan dette kunne brukes. Men jeg forsto fort at det var ikke så enkelt og jeg forsto også etter hvert at dette ikke var min vei.

Men kortene og boka har jeg fortsatt som et slags minne om da jeg åpnet den første døra til det som etter hvert skulle bli en av mange dører inn i en helt ny virkelighet for meg, og en helt fantastisk og utrolig reise innover i meg selv.

Jeg fant en liten treboks med en Sol, og kortene la jeg i et stykke silke... ja, ja, ok.. nylon da... men det ble fint... og ja... kortene er fortsatt som nye 😉

Så dette var min lille historie om mitt første møte med en "spåkone".

Og husk... "aldri, aldri slutte å tro på Magien... for da vil livet bli så kjedelig...!